pænga e ik alt i livet...
pænga e ik alt i livet...
En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle sønn. Sønn: Pappa, kan jeg spørre deg om noe?
Far: Selvfølgelig. Hva lurer du på? svarte mannen.
Sønn: Pappa, hvor mye tjener du i timen?
Far: Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt? spurte mannen sint.
Sønn: Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?
Far: Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.
Sønn: Åhh, sa sønnen og kikket ned i gulvet. Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?
Faren ble rasende. Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!
Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.
Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?
Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger
Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet. Sover du, gutten min? spurte han.Nei, pappa, jeg er våken, svarte gutten.
Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg, sa mannen. Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne
Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: Tusen takk, pappa! Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.
Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren. Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har? murret faren. Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det! svarte sønnen.
Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?
Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.
Dette er bare en kort påminnelse til alle som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært.
Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.
Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.
Far: Selvfølgelig. Hva lurer du på? svarte mannen.
Sønn: Pappa, hvor mye tjener du i timen?
Far: Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt? spurte mannen sint.
Sønn: Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?
Far: Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.
Sønn: Åhh, sa sønnen og kikket ned i gulvet. Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?
Faren ble rasende. Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!
Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.
Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?
Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger
Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet. Sover du, gutten min? spurte han.Nei, pappa, jeg er våken, svarte gutten.
Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg, sa mannen. Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne
Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: Tusen takk, pappa! Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.
Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren. Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har? murret faren. Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det! svarte sønnen.
Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?
Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.
Dette er bare en kort påminnelse til alle som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært.
Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.
Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.
-
- NF-Mitglied
- Beiträge: 4937
- Registriert: Sa, 05. Jul 2003, 15:41
- Wohnort: Rognan - 67 grader nord
- Kontaktdaten:
Re: pænga e ik alt i livet...
Har ikke ord for å si hvor fantastisk dette er.


Når livet gir deg sitroner - be om Tequila og salt!
-
- NF-Mitglied
- Beiträge: 8729
- Registriert: Di, 10. Aug 2004, 14:56
Re: pænga e ik alt i livet...
Det var flott!!!
Fikk nesten tårer i øyne for jeg var så rørt
Fikk nesten tårer i øyne for jeg var så rørt

Høyr ikkje på om dei skrik du er feig. Om kruna di skjelv, så er rota di seig.
Lat fredstanken fylle ditt heile sinn, og lat ikkje tvilen få trengje seg inn.
Gåte
-
- NF-Stammbesucher
- Beiträge: 743
- Registriert: Di, 07. Jul 2009, 17:28
- Wohnort: Süd-Hessen
- Kontaktdaten:
Re: pænga e ik alt i livet...
...min norsk er ikke så bra men jeg kunnet nok farstår det.
Dette er bra.......
Dette er bra.......

Meine Diaschau "Norwegen - mit dem Rad zum Nordkap": http://www.Heinz-Knapp.de
-
- NF-Mitglied
- Beiträge: 2352
- Registriert: Do, 13. Jul 2006, 10:57
- Kontaktdaten:
Re: pænga e ik alt i livet...
Hei Det22 .Det22 hat geschrieben: Dette er bare en kort påminnelse til alle som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært.
Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.
Det var en kjempe historie og en god påminnelse. Det er mykje sannhet i historien din særlig det siste ...
Penger er faktisk ikkje alt som er viktig. Eg drite i penger men litt må vi har uansett.

Eg skal kose meg litt i Norge . Eg vil helst ikkje jobbe hele tiden men også det må vi uansett.
Hilsen fra Romsdalen

-
- NF-Stammbesucher
- Beiträge: 2053
- Registriert: Do, 10. Aug 2006, 0:13
Re: pænga e ik alt i livet...
hei det22,
takk for fin historie. da var du flink med å påminne oss, som er kanskje altfor lei småtterier.
takk for fin historie. da var du flink med å påminne oss, som er kanskje altfor lei småtterier.

Re: pænga e ik alt i livet...
Det var en kjempefin historie!! Skal sende den til noen kollegaer... dem som har familie ihvertfall 

Re: pænga e ik alt i livet...
Kanskje maa du sende historien til sjefen
rover

rover
Re: pænga e ik alt i livet...
Den er heldigvis helt ok 

-
- NF-Mitglied
- Beiträge: 4937
- Registriert: Sa, 05. Jul 2003, 15:41
- Wohnort: Rognan - 67 grader nord
- Kontaktdaten:
Re: pænga e ik alt i livet...
En liten gutt ønsket seg virkelig 1000 kroner, og ba til Gud i ukevis, uten at noe skjedde.
Til slutt valgte han å skrive et brev til Gud for å be om 1000 kroner. Postvesenet mottok brevet, som var adressert til "Gud, Oslo", og besluttet å videresende det til statsminister Jens Stoltenberg.
Statsministeren moret seg virkelig over brevet, og videresendte det til Kristin Halvorsen med beskjed om å sende gutten penger.
Kristin Halvorsen synes 1000 kroner var i meste laget for en liten gutt, så hun sendte 100 kroner.
Den lille gutten jublet da han fikk pengene, og han satte seg ned og skrev et takkebrev til Gud: "Kjære Gud, tusen takk for pengene du sendte meg. Jeg har forresten merket meg at du sendte det via regjeringen, og de drittsekkene trakk 90 prosent i skatt!"
Til slutt valgte han å skrive et brev til Gud for å be om 1000 kroner. Postvesenet mottok brevet, som var adressert til "Gud, Oslo", og besluttet å videresende det til statsminister Jens Stoltenberg.
Statsministeren moret seg virkelig over brevet, og videresendte det til Kristin Halvorsen med beskjed om å sende gutten penger.
Kristin Halvorsen synes 1000 kroner var i meste laget for en liten gutt, så hun sendte 100 kroner.
Den lille gutten jublet da han fikk pengene, og han satte seg ned og skrev et takkebrev til Gud: "Kjære Gud, tusen takk for pengene du sendte meg. Jeg har forresten merket meg at du sendte det via regjeringen, og de drittsekkene trakk 90 prosent i skatt!"
Når livet gir deg sitroner - be om Tequila og salt!
-
- NF-Mitglied
- Beiträge: 8729
- Registriert: Di, 10. Aug 2004, 14:56
Re: pænga e ik alt i livet...
Kjempebra!



Høyr ikkje på om dei skrik du er feig. Om kruna di skjelv, så er rota di seig.
Lat fredstanken fylle ditt heile sinn, og lat ikkje tvilen få trengje seg inn.
Gåte
Re: pænga e ik alt i livet...
Meine kleine Tochter (9) las gestern zu meiner norw. Geburtstagsfeier die Geschichte
"pænga e ik alt i livet..." vor, sie bekam einen riesen Applaus.
Vielen Dank Det22
Gruss Hubi
"pænga e ik alt i livet..." vor, sie bekam einen riesen Applaus.
Vielen Dank Det22
Gruss Hubi
Tyskland liker vi, men kun for Norge slår våre hjerter
-
- NF-Mitglied
- Beiträge: 2352
- Registriert: Do, 13. Jul 2006, 10:57
- Kontaktdaten: